En undersøkelse utført av Verian på oppdrag fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) viser at 40 prosent har observert hets og hatprat mot skeive.
Rapporten sier også at mer enn én av fem er enig i påstand om at kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt, samt at de som ikke har noen skeive i sin nære omgangskrets eller ikke kjenner noen skeive i større grad har negative holdninger til og oppfatninger om skeive.
NIMs direktør Adele Matheson Mestad mener funnene gir grunn til bekymring.
Foto: NIM
– Menneskerettighetene gir et vern mot diskriminering og myndighetene bør aktivt arbeide mot negative fordommer og holdninger som kan føre til dette. Undersøkelsen viser en stor andel observasjoner av hets eller hatprat mot skeive, og avdekker negative holdninger hos en god del nordmenn. Dette er for så vidt ikke nye funn, men viser at det fortsatt er behov for oppmerksomhet om disse utfordringene, sier Mestad.
Mange har observert hets og hatprat mot skeive
Undersøkelsen viser at 40 prosent har observert hets eller hatprat rettet mot skeive i løpet av det siste året. Tallet er enda høyere (50 prosent) blant respondentene som oppgir å ha skeive i sin nærmeste omgangskrets eller i familie.
Blant dem som har observert hets eller hatprat mot skeive, svarer 69 prosent at de har observert dette rettet mot homofile og 64 prosent rettet mot transpersoner eller ikke-binære. På spørsmål om hvor hetsen ble observert svarer flest på nettet eller i sosiale medier (70 prosent) og i private omgivelser (29 prosent) eller i det offentlige rom (25 prosent).
Mestad er bekymret for konsekvensene av at mange har observert hets mot skeive. Hun påpeker at dette først og fremst går utover de enkeltindividene som rammes, men det kan også føre til at skeive skremmes fra å delta i det offentlige ordskiftet.
– Når stemmer skremmes fra å delta i det offentlige ordskiftet, blir vår felles offentlighet fattigere. NIM har tidligere avdekket at til tross for at 84 prosent av oss mener at man bør gjøre noe når man er vitne til hets, gjør likevel 56 prosent av oss ingenting. Her må alle ta et ansvar.
Negative holdninger til skeive
Undersøkelsen viser også at mange har negative oppfatninger og holdninger om skeive:
Mer enn 1 av 5 (22 prosent) er ganske eller helt enige i at kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt. Nesten dobbelt så mange menn som kvinner oppgir at de er ganske eller helt enige i denne påstanden (30 prosent vs. 15 prosent). Tallet er enda høyere (37 prosent) blant respondentene som oppgir at de ikke kjenner noen skeive.
17 prosent er ganske eller helt enige i at diskriminering av LHBT+-personer ikke er et problem i Norge. 46 prosent er ganske eller helt uenige i dette. De som selv er skeive eller som omgås folk som er skeive, er mindre enige i påstanden enn majoritetsbefolkningen.
47 prosent av respondentene oppgir at de er ganske eller helt enige i at LHBT+-rettigheter reflekterer deres verdier. Blant dem som har skeive i nær omgangskrets eller i familie svarer 58 prosent det samme. Derimot svarer kun 28 prosent av de som ikke kjenner noen skeive at de er ganske eller helt enige i påstanden. Mens 12 prosent av befolkningen svarer at de er ganske eller helt uenige i denne påstanden, svarer 25 prosent av de som ikke kjenner noen skeive at de er ganske eller helt uenige i påstanden.
Mestad peker på at undersøkelsen viser at de som ikke har noen skeive i sin nære omgangskrets eller ikke kjenner noen skeive i større grad har negative holdninger til og oppfatninger om skeive.
– For å sette det på spissen, vi tåler mer vel den urett som ikke rammer oss selv, eller dem vi ikke kjenner. Vi vet at manglende kunnskap og kontakt kan gi grobunn for stereotyper og fordommer, som igjen kan føre til diskriminering og hatefulle ytringer. Kunnskap og kjennskap, men kanskje også vennskap, er gode nøkler her, sier Mestad.
Om undersøkelsen
I undersøkelsen, som ble gjennomført i mai 2024 og rettet mot et representativt utvalg av befolkningen, ble respondentene bedt om å både besvare spørsmål og ta stilling til påstander om skeive og deres rettigheter. I overkant av 1000 personer har svart på undersøkelsen totalt.
I enkelte deler av undersøkelsen belyses skeives oppfatninger av ulike spørsmål. Denne gruppen består av 32 respondenter. Det gir ikke grunnlag for å trekke generelle slutninger. Vi peker imidlertid på funnene fordi de viser oppfatningene til disse 32 skeive, som skiller seg fra den generelle befolkningens oppfatninger.
Detaljer om undersøkelsen og antallet respondenter på hvert enkelt spørsmål er tilgjengelig i her.