De økonomiske realitene har tydeligvis innhentet partiene. Den tradisjonelle «rammesaken» kommunestyret får seg forelagt i juni er i år. om ikke avlyst, så ihvertfall betydelig forandret.
I juni hvert år får kommunestyret seg forelagt kommunens årsregnskap for det foregående år. Her får politikerne se hvordan det har gått i forhold til det budsjettet de vedtok for det året som er ferdig. I rammesaken får politikerne også en pekepinn på hvordan året man er inne i ligger an økonomisk. Politikerne får her en mulighet til å etterbevilge penger dersom rammene for de ulike virksomhetene er for trange, rettere sagt at man har brukt mer penger enn budsjettert. Særlig helse- og omsorgstjenesten, med sine mange lovpålagte oppgaver, er en gjenganger i så måte.
Slik sett er rammesaken å sammenlikne med når Stortinget behandler det som kalles revidert nasjonalbudskjett.
Men rammesaken har også tradisjonelt vært partienes, særlig opposisjonspartienes, måte å markere seg på.
I og med at man under «rammesaken» også har fått seg forelagt kommunens regnskap for det foregående året, et regnskap som gjerne har gått i pluss, har partiene da hatt litt penger å drysse ut over sine ønskesaker.
Særlig i, hvor det er kommunevalg, hadde nok mange av partiene sett frem til å bruke «rammesaken» og den påfølgende debatten i kommunestyret til å drive valgkamp.
Men slik blir det altså ikke.
Mørke skyer
Det politiske livet i bygda er innhentet av dystre økonomiske utsikter fremover. Eldrebølgen slår snart innover oss. Samtidig blir økonomien strammere for kommunen, og behovene blir større.
Innen de fleste sektorene er det behov for investeringer. Det må bygges sykehjem, ett helsehus må på plass, En ny brannstasjon må etableres for å tilfredsstille krav satt av høyere makter (les regjering/storting).
Dette er bare noen av utfordringene man står overfor.
Skal vi få til dette uten å havne på den såkalte «Robek-lista», må bygdas politikere prioritere. Kommunen må, slik administrasjonen ser det, bli flinkere til å rasjonere med pengebruken. I en slik setting, blir det viktig å ha en felles forståelse av virkeligheten.
Bygdas politikere har derfor, i samarbeid med kommunens administrasjon, vedtatt å avlyse den tradisjonelle «rammesaken».
I stedet legger kommunens administrasjon frem en sak de kaller «Oppspill til budsjett og økonomiplan 2024-2027» – kall det gjerne en forsmak på budsjettet som kommer i november.
Hensikten med saken er å beskrive hvordan kommunestyrets ulike vedtak skal innarbeides i arbeidet med budsjett- og økonomiplan 2024-2027.
På dette møtet vil bygdas politikere også få seg forelagt oppdaterte tall om den økonomiske situasjonen.
Utvikle indikatorsett
Håpet, sett fra administrasjonens side, er å utvikle et indikatorsett som kan gi en status på hvor Nittedal kommune er i 2023 og i arbeidet med budsjett- og økonomiplan 2024-2027 sammenstille mål og ressursene kommunen skal bruke i perioden 2024-2027 for å bevege oss mot målbildet for hvordan det er å bo og jobbe i Nittedal i 2035.
I forkant av den politiske behandlingen av saken, er bygdas politikere invitert til et dialogmøte i forkant av formannskapets behandling av saken. Hensikten med dette dialogmøtet er, etter hva Nittedalsavisen erfarer, å søke en felles forståelse av «tingenes tilstad» og det videre arbeidet med å få til den forandringen som må til. Så får man se når saken behandles, først i formannskapet og deretter i kommunestyret, om man klarer å få til en slik felles forståelse.