Slik finansieringen av barnehagesektoren fungerer i dag, har en privat barnehage en evigvarende rett til tilskudd fra kommunen. Går det slik Storberget-utvalget legger opp til, blir det snart slutt på dette.

Av This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
Slik dagens finansieringsmåte for barnehagesektoren er lagt opp, er det en gullgruve for de kommersielle barnehagekjedene. Har en barnehage først blitt godkjent, er den sikret evig liv. Er det liten etterspørsel i forholdet til tilbudet av barnehageplasser, kan ikke en kommune gå inn og regulere dette ved å legge ned private plasser. Den eneste måten en kommune kan bringe tilbudet mer i takt med etterspørselen, er ved å legge ned kommunale barnehageplasser. Plasser i private barnehager kan man ikke røre. Eneste måte å bli kvitt en privat plass på er ved at den går konkurs, legges ned av eier eller som ved Skyset barnehage. Skyset barnehage festet en kommunal tomt der feste avtalen gikk ut.

Vil gi kommunene større styring
Etter neste kommunevalg kan det fort bli en situasjon hvor man kan få et flertall i kommunestyret av partier som vil kvitte seg med, om ikke alle private barnehager, så ihvertfall de kommersielle. Eller vi kan få en situasjon der partiet Rødt kan komme på vippen og vil kreve at det utredes kommunal overtakelse av eller nedlegging av kommersielle barnehager.
Dette er etter dagens regler umulig å få til. Man kan ikke frata en godkjent barnehage kommunal støtte. Dette måtte i så fall være at barnehagen har brutt lover og regler.
Ut i fra en erkjennelse av at dagens regelverk og finansiering av private barnehager ble laget i en annen tid, i en tid hvor det var mangel på barnehageplasser og man ikke hadde hørt om barnehagekjeder, satte regjeringen i februar ned det såkalte Storberget-utvalget. Dette utvalget hadde som mandat å utrede finansieringen av de private barnehagene, både kommersielle og ideelle. Utvalget avga sin innstilling nå i juni. Ikke overraskende var den delt, der mindretallet i hovedsak utgjøres av representanten fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

Foreslår flere endringer
I rapporten foreslås det flere endringer, endringer som vil øke kommunens muligheter til å styre og tilpasse antall plasser til etterspørselen. Det som nok vil bety mest for Nittedal, er at utvalget går inn for å fjerne barnehagenes rett til "evig liv", altså at er en barnehage først godkjent etablert, er den sikret evige tilskudd - et kommunestyre kan ikke vedta å nedlegge en privat barnehage. Her går utvalgets flertall inn for å endre politikken ved å gi mer makt til kommunene. Kommunene vil, etter flertallets innstilling, få større mulighet til å tilpasse barnehagestrukturen etter etterspørselen. Dette vil innebære at i områder med overskudd av plasser, vil kommunestyret kunne vedta nedleggelse av private plasser. Utvalget foreslår også at det skal bli mulig for den enkelte kommune å styre barnehageopptaket slik at barnehager drevet av kommunen ug/eller ideelle organisasjoner, som har mange ledige plasser, blir fyllt opp.

Kan fort bli ny praksis
Det store spørsmålet er selvfølgelig i hvilken grad utvalgets forslag og slutninger vil kunne endre den gjeldende politikken når det gjelder styring og finansiering av de private barnehagene. Mye vil selvfølgelig avhenge av om det blir regjeringsskifte ved høstens stortingsvalg.
En rask gjennomlesing av rapporten gir som konklusjon at flertallets syn nok vil være et godt utgangspunkt for en AP/SV/Sp-regjering når det gjelder å endre sektoren i retning av, kall det gjerne demokratisk, av kommunal styring med sektoren. Rapportens omtale av kommersielle kontra ideelle drivere, vil nok falle i god jord hos SV og deler av SP. Også en fremtidig rød-grønn-regjerings sannsynlige støttespiller, Rødt, vil bifalle store deler av rapporten.
Når det gjelder Nittedal, kan det fort bli en annen hverdag for særlig de kommersielle barnehagene dersom Storberget-utvalgets rapport blir gjeldende politikk.
Det er jo ingen hemmelighet at det særlig i Søndre er stor overkapasitet. Når da Søndre også er den delen av bygda hvor det er flest kommersielle barnehager, er det lett å forstå at det vil være her politikerne vil gripe sjansen, og slå sammen eller nedlegge private plasser.
I forlengelsen av utvalgets forslag om å fjerne den evigvarende retten til driftstilskudd, vil det også være logisk at et flertall i kommunestyret skal kunne vedta at det bare skal kunne gis tilskudd til barnehager drevet av ideelle organisasjoner. Det står ikke eksplisitt i utvalgets rapport, men vil være en logisk følge av at den enkelte kommune gis større styringsrett over barnehagetilbudet i kommunen.

Høringsfrist etter valget
Høringsfristen, altså fristen for å komme med innspill til Storberget-utvalgets rapport, er satt til 1. oktober i år. Dette er etter valget, og betyr at det er det nye Stortinget som blir valgt i september som skal ta stilling til rapporten. Slik det ser ut, ut i fra meningsmålingene, kan det nye Stortinget få et flertall som er betydelig mer kritisk til kommersielle barnehager enn dagens. Det burde igjen kunne innebære at, om ikke alle, så i hvert fall en stor del av utvalgets forslag kan bli gjeldende politikk. Da kan vi når det er kommunevalg om to år, få en lokal valgkamp der spørsmålet om kommersiell barnehagedrift kontra drift i regi av kommunen eller ideelle organisasjoner kan bli en viktig sak.