Kommentarartikkel av Ivar Christensen

Relevans til Nittedal: Om Ullevål nedlegges, må to Oslobydeler fremdeles være på Ahus og oppta plass. Tomta på Gaustad er for liten og da må flere Oslobydeler over til nye Aker.
Plassmangel og personalmangel kan bortdefineres

Noen avdelinger på Ahus sliter, mens andre fungerer bra. Dette kan variere over tid. Det er komplisert å beregne kapasiteten som skal være god nok, men ikke sløsende rikelig. Men det er et tankekors å lese hvordan helseforetaksdirektørenes konsulenter teoretiserer slike beregninger, det er tross alt mennesker det er snakk om. Om vi bare øker andelen dagkirurgi 0,2% så øker pasientgjennomstrømmingshastigheten så og så mye, sier de. Om vi bare øker antallet polikliniske undersøkelser 0,15%, så øker vi hastigheten enda mer. Osv. osv. Pasienter er ikke mennesker, men innsatsfaktorer. Det er pengene som rår. Budsjett og regnskap. Bunnlinjen. Ingenting å gå på, for det hevdes at det blir for kostbart å ha et ekstra rom stående i reserve "i tilfelle kongen kommer".

Tankevekkende å ta seg tid til å lese alle de hundrevis av svære dokumenter med ørten vedlegg som Stortinget fikk seg forelagt da de vedtok å bygge Ahus i sin tid. Lurer egentlig på om alle politikerne leste de dokumentene, Jeg synes i hvert fall det var litt rare resonnementer, f.eks. at man bevisst valgte å ha smale korridorer mange steder for at det ikke skulle bli plass til korridorsenger. For da kommer brannvesenet og nedlegger forbud mot driften. Altså MÅ pasienten videre i systemet og snarest mulig over til kommunene. Ja, det brannvesenet er kjekt å ha. På så mange måter. Det forklarer også mangelen på sykesignalalamer og stikkontakter, for slikt kan man jo ikke spandere av komfort på en korridorpasient. For korridorpasienter blir det. Om ikke alle steder, så flere steder. Så ta med skjøteledning folkens, bare et godt råd. Av og til får man utlevert sauebjeller, for pasienten må jo kunne tilkalle assistanse. På en eller annen måte. Viktig å huske at alt dette er bevisst valg fra enkelte politikere. Det er bare å lese anbudsdokumentene de fikk seg forelagt da de vedtok å bygge Ahus.

Ahus sier alt er under kontroll for hvis de blir overbelastet, er det bare å legge inn koronapasientene på andre sykehus i Osloområdet. Det kan man kalle et sårbart reserveopplegg, for den som tror at de har mye å gå på på intensiven på f.eks. Ullevål, den bør tro om igjen. Og viruset sprer seg ikke bare på Romerike, men også i Oslo. Det er ikke mye å gå på f.eks. på Lovisenberg heller, for ved koronaberedskap må de nedprioritere elektiv kirurgi og det går ikke over tid. Ikke er det mange koronaplasser de kan få til der uansett.

Minner om at vi i dag har ca. halvparten av antallet sykehussenger i forhold til 1964 med en befolkning som har økt med 54%. En viss effektivisering er selvsagt ønskelig, men det går en grense. Spørsmålet er hvor mye reserver man skal ha og hvor mye dette koster. Og om man er villig til å betale for å ha en slik reservekapasitet. Dette er et politisk spørsmål, ikke et medisinskfaglig.
Det skumle er at noen ikke vil innrømme at Ahus ble bygd for lite, selv nå 10 år etter åpningen av siste byggetrinn. I mai 2011 var det 110 pasienter på en avdeling beregnet på 56. Pasienthotellet ble hasteombygd og de måtte inngå en avtale med Diakonhjemmet om permanente avlastningsplasser. Og omsider reverserte de vedtaket om å nedlegge Aker, for det hadde de jo ikke bruk for, kapasiteten på Ahus var mer enn bra nok. I følge konsulentene i McKinsey og Sintef Helse med flere.
Det er nå én ting å bomme på kapasitetsberegninger, men det skumle er når man ikke vil lære av sine feil. Den som tviler kan jo la seg legge inn på akuttmottaket på Ahus en fredag kveld og se hvordan det står til med kapasiteten. Stakkars ansatte som gjør så godt de kan og stakkars pasienter og pårørende også. Og at nybygde sykehus viser seg å være for små og ha for lite bemanning, det er det mange eksempler på, f.eks. i Østfold og I Finnmark.

En annen ting er at noen driver ordspilleken og omdefiner kapasitetsutfordringer og plassmangel og skyver skylden over på kommunene som plutselig måtte overta ansvaret for pasienter som ikke er ferdigbehandlet, men som defineres som utskrivingsklare. Det er ikke vårt bord, sier helseforetaksdirektørene. Det er kommunene som ikke gjør jobben sin. Det er ikke vårt bord, heller sier enkelte politikere mens de toer sine hender. For det er de regionale helseforetakenes ansvar å drive sykehusene. Komfortabelt og opportunt for slike politikere at brysomme gravejournalister heller ringer helseforetakenes kommunikasjonsdirektører enn å plage de, til syvende og sist, ansvarlige politikere. Det er kanskje vårt bord juridisk sett, men vi får ikke penger nok av regjeringen, sier kommunene.

Spørs om ikke hele systemet er overmodent for revisjon. Det var kun Frp, H og Ap som ville ha den helseforetaksmodellen i 2001 og trumfet vedtaket gjennom i Stortinget. Alle andre partier var i mot. Før forrige landsmøte i Ap ville 10 av 19 fylkeslag skrote helseforetaksmodellen, det ble ikke noe av den gang, men saken bør tas opp på ny. Før stortingsvalget i 2015 ville også H revurdere helseforetaksmodellen, men heller ikke det ble noe av. Enda de vant valget. Hmmm...

Det hjelper ikke oss i Nittedal at Aker nå bygges opp på ny, for til gjengjeld vil de nedlegge Ullevål og da er Romerike like langt. Hvis de legger ned Ullevål, vil flere Oslobydeler måtte over til Nye Aker, for det de planlegger på Gaustad får IKKE plass nok. Det betyr at både Bydel Stovner og Bydel Grorud fortsatt må være på et overfylt Ahus, i stedet for å komme tilbake til Aker som folk i Groruddalen hadde gledet seg til. Og hva slags planlegging er dette, når vi vet at befolkningen på Romerike og i Oslo øker voldsomt?

1964 hadde Norge drøyt 24.000 sykehussenger til en befolkning på 3,5 millioner. Nå har vi kun 10.800 igjen, og vi er 5,4 millioner nordmenn.
Tiden er inne for å revurdere helseforetaksmodellen. Det er særdeles godt betalt å bli oppnevnt som styremedlem i et helseforetak. Og den som ikke er snill gutt eller pike blir IKKE oppnevnt neste gang. Styremedlemmene i helseforetakene er pålagt å prioritere økonomien og bunnlinjen, jf. helseforetaksloven. Det er pengene som rår.

Legeforeningen har lagd en alternativ plan for utbygging av Oslosykehusene. Ikke på den trange tomta på Gaustad, men på den store og attraktive tomta på Ullevål. Det sies - når det passer - at man skal lytte til fagfolk, men de vil ikke lytte til legeforeningen når det gjelder planlegging av sykehus. Verken da de planla Ahus i 2009 eller nå når de vil legge ned Ullevål. Legeforeningens forslag er mye bedre og langt billigere enn helseforetaksdirektørenes luftslott på Gaustad.