Debattartikkel av Atle Skift

Ett av resultatene av kommunestyrevalget i 2019 var at kommunestyret fikk et nytt hovedutvalg, et hovedutvalg få utenom den styrende flertallskonstellasjonen ser nytten av. Så hva skal vi da med det som offisielt heter "Hovedutvalg for eierskap og næringsutvikling"?
Hovedutvalg for eierskap og næringsutvikling er et ektefødt barn av den politiske situasjonen som oppsto etter kommunevalget for snart to år siden. Da man i etterkant av forhandlingene om nytt flertalsstyre etter valget i 2019 lanserte ideen om å samle kommunens eierskapskontroll og næringsutvikling i ett eget hovedutvalg, ble det sagt at tanken med utvalget var at kommunen skulle drive en mer aktiv eierstyring i de interkommunale selskapene Nittedal er deleier i.

Ikke gratis
For den som måtte lure, så er det å ha et hovedutvalg ingen gratis affære. Hvert møtende hovedutvalgsmedlem får rundt 2.000 i møtehonorar per møte. I dette utvalget er det 9 medlemmer. Hvis man da regner med at administrasjonen gjerne bruker litt tid og noen ganger er med på møtene, så kommer man fort opp i at hvert møte koster rundt 20.000 bare i møtehonorarer o.l. Så la oss si at et utvalg koster rundt 200.000 i året bare i møtehonorarer, selvfølgelig avhengig av hvor mye møtevirksomhet det er.

Lite givende
Nittedalsavisen har snakket med flere politikere som sitter i dette utvalget. Gjennomgangstonen hos de vi har snakket med, har vært at arbeidet i dette utvalget oppleves som lite givende. Det oppleves også som uklart hvilke saker som skal behandles i dette hovedutvalget eller om sakene hører hjemme i andre hovedutvalg.
Utvalget skal jo stelle både med eierskapsstyring, men kanskje like viktig er dette med næringsutvikling. Men her vil man fort touche borti saker som også naturlig kan høre hjemme i andre hovedutvalg. Dette vil kunne medføre en masse dobbeltarbeid.
Et eksempel som trekkes frem av flere er saker relatert til barnehager og landbruket. Særlig landbrukssaker kan jo i aller høyeste grad sies å være næringsutvikling. Eller hører det inn under hovedutvalget for miljø og samfunnsutvkling?

Lite næringsutvikling
En viktig begrunnelse for opprettelsen av dette utvalget, var behovet for næringsutvikling. Men er det blitt så mye av det da?
Nittedalsavisen har gått gjennom saker som utvalget behandlet i 2020, som var det første hele året det eksisterte. Det var i 2020 planlagt 9 møter, hvorav 4 ble gjennomført. Nittedalsavisens  gjennomgang viser mye referatsaker, men lite knyttet til næringsutvikling. Det meste er knyttet til innkallinger til møter i styrene i de ulike kommunale og inter-kommunale selskapene Nittedal er medeier i. Sikkert viktig nok å holde et våkent øye med hva som foregår der, men hvor blir det av næringsutviklingen? Man jo ellers tro at det ville vært flere saker i utvalget om tiltak for å hjelpe det lokale næringslivet.
Et eksempel på noe som burde ha kommet fra hovedutvalget, ihvertfall burde saken ha vært behandlet der, er kampanjen "Handle lokalt". Dette er en kampanje som retter seg mot å få nittedøler og bedrifter i Nittedal til å handle lokalt. En glimrende kampanje, men den ble ikke initiert av verken kommunen eller hovedutvalget for eierskap og næringsutvikling. Det finnes ihvertfall ikke spor av kampanjen i utvalgets sakspapirer før kampanjen er slutt og den skal oppsummeres. Derimot var det næringsforeningen i Nittedal som tok kontakt med kommunen og skisserte et opplegg.  Hovedutvalgets leder ble riktignok valgt av kommunestyret til å delta i prosjektgruppen som kommunens representant.
Men utover dette har det vært lite arbeid med næringsutvikling å spore i hovedutvalgets arbeid. Nå er det jo slik at kommunen er eier eller aksjonær i mange kommunale og inter-kommunale selskaper, Men de fleste av disse er mer eller mindre forvaltningsselskaper, opprettet for å drive kommunale tjenester. Det er lite næringsutvikling her, mest å lese referater fra disse selskapenes møter. Det hadde kanskje vært en god ide å ansette en næringssjef og gi vedkommende ansvaret for næringsutvikling?
Jeg vil tro at de fleste som har meldt seg til tjeneste i dette hovedutvalget, har en genuin interesse for næringsutvikling her i bygda. Å bruke møtetid på referatlesing vil derfor føles av de fleste som relativt bortkastet tid.

Alternativet
Hva er så alternativet? Alternativet, slik mange medlemmer av hovedutvalget peker på, er å fordele de sakene hovedutvalget har fått seg tildelt, på de allerede eksisterende utvalg, De aller fleste av sakene vil naturlig høre inn under hovedutvalget for miljø og samfunnsutvikling. Ved å tilbakeføre disse sakene til dette utvalget, vil man kunne få en samlet behandling alle saker som angår både miljøet og samfunnsutviklingen. Et eksempel her, er jo saken om de gamle damanleggene; Høldippelen og Ryggevannene.
Disse sakene var lagt til behandling både i eierskapsutvalget, sannsynligvis fordi damanleggene var etterlatenskaper fra gamle vannverket, og i hovedutvalget for miljø. Slik vil det være i flere saker. En oppdeling av saker på flere utvalg for å behandle likelydende saker vil derfor føles kunstig og pulveriserende.
Det som er rene referatsaker i eierskapsutvalget i dag, passer jo også greit som referatsaker i miljøutvalget.
Det må jo også pekes på at ved å nedlegge utvalget vil man kunne spare inn rundt 200.000 kroner i året. At det neppe vil få noen negativ innvirkning på næringsutvikling og kommunens medvirkning på dette feltet, er også et viktig argument for å nedlegge utvalget.

Formannskapet
Det blir også fra flere partier pekt på at i den grad man føler behov for bedre eierstyring med selskaper kommunen har eierinteresser i, ville det vært naturlig å la formannskapet ha en slik funksjon. Det var vel også det som var ordningen før Frp fikk trumfet gjennom å legge det til et eget hovedutvalg? Det er lite trolig at en slik ordning ville medført mindre kontroll med selskapenes virksomhet.
Det har da også vært fremmet forslag i kommunestyret om å nedlegge hovedutvalget for eierstyring og næringsutvikling - forslag som har blitt nedstemt av den sittende flertallskonstellasjonen. Men forslaget vil sikkert bli reist også i kommende budsjettdebatter i kommunestyret. Kanskje fornuften seirer til slutt?