Av Kjell Kjepperud, leder HORN


Organisasjonen HORN er en ganske nylig stiftet frivillig organisasjon, som har som mål å hjelpe mennesker med rusutfordringer og psykisk helse inn i behandlingsapparatet. Vi legger vekt på brukererfaring, dialog og rådgivning for at mennesker med behov for hjelp skal få en lettere terskel å gå over til å kunne ta kontakt med det profesjonelle behandlerapparatet.
Vi har med oss mennesker med oppriktig engasjement, erfaring, politikere med lokal kunnskap og noen med rikspolitisk kunnskap, samt mennesker med høy og langvarig kompetanse innen organisasjonsbygging, næringsliv og presse.
Undertegnede har hatt artikkelen til Ragnar P. Rosenlund, i Varingen den 12.05.21, oppe til diskusjon med styret i organisasjonen og ønsker å kommentere denne.

Vil berømme
Jeg ønsker å berømme Rosenlund for det engasjementet han gir uttrykk for i artikkelen, og synes han stiller flere betimelige spørsmål. Jeg har også lyst til å berømme Røde Kors ved Gitte Korvann, som griper fatt i de gryende utfordringene ungdommen sliter med i dag og vil ha med seg foreldre på nattevandring.
Jeg kunne helt sikkert ha utbrodert mine synspunkter vedr psyk helse, rus og gryende ungdomsutfordringer til det kjedsommelige, men velger å stille følgende spørsmål til kommunen og oss alle, og håper innbyggerne kan reflektere litt over de forskjellige problemstillingene, som helt sikkert vil koste mer å reparere enn å forebygge.

Ta vare på hverandre, alle er like verdifulle!
- Hvordan sikrer kommunen og lokale politikere de som er vanskeligstilte en verdig og meningsfylt hverdag? (Både unge og eldre)
- På hvilken måte har kommunen sørget for å hjelpe mennesker som har en vanskelig bosituasjon?
- Har helse og omsorgsbudsjettene øket i takt med økende befolkningstilvekst, behov for flere hjelpende hender i takt med tilbudene og hensyntatt gjeldende prisoppgang?
- Den store prisoppgangen på livsviktige og daglige utgifter som dagligvarer og strøm...... Har kommunen en plan som vil avlaste de som fra før har lave inntekter som for eksempel mennesker med behov for sosialhjelp?

Ønsker dialog
For ca. 2 år siden la jeg frem et forslag for kommunen om å involvere organisasjonen "Drive for Life" som et delvis finansiert prosjekt av Gjensidigestiftelsen, som hadde som mål å hjelpe vanskeligstilt ungdom med aktiviteter som "bilmekking", "hesteridning" og andre aktiviteter. De hadde store selskaper involvert i kontrollfunksjon av org, som blant annet Veritas. Dette er et godt forebyggende tiltak, etablert i over 50 kommuner med både gode referanser og resultater, men som fikk tommelen ned på grunn av økonomi.
Hvordan synes de som vendte tommelen ned den gang det går i dag? Fornøyd?
HORN har en soleklar agenda, og det er å stå i "frontlinjen" for de som ønsker å komme inn i samfunnet uten å bli betegnet og bli snakket om som å "ligger til last" men snarere en ressurs!
EN ting er å forfekte gode intensjoner på papir og mening, en annen er faktisk oppfølging og vilje til dette!
HORN ønsker alltid dialog og samarbeid med gjeldende myndigheter og øvrige som ønsker det beste for den lokale samfunnsutviklingen. Vi vil også forsøke å være en slags vaktbikkje på vegne av de som ønsker vår bistand.
Når dette kommer på trykk er Nasjonaldagen vår over, og HORN har gjennomført et arrangement innenfor gjeldende smittevernsregler. Bunnpris i Stasjonsveien har igjen begunstiget fellesskapet, og HORN takker Trond Øibakken for hans utrettelige engasjement!
Mennesker trenger kontakt og vi trenger alle en form for anerkjennelse og sosial aksept! La oss være rause med hverandre, og sette pris på de grunnleggende verdiene våre forfedre og mødre har bygget for oss!


Debattartikkel av Atle Skift

Ett av resultatene av kommunestyrevalget i 2019 var at kommunestyret fikk et nytt hovedutvalg, et hovedutvalg få utenom den styrende flertallskonstellasjonen ser nytten av. Så hva skal vi da med det som offisielt heter "Hovedutvalg for eierskap og næringsutvikling"?
Hovedutvalg for eierskap og næringsutvikling er et ektefødt barn av den politiske situasjonen som oppsto etter kommunevalget for snart to år siden. Da man i etterkant av forhandlingene om nytt flertalsstyre etter valget i 2019 lanserte ideen om å samle kommunens eierskapskontroll og næringsutvikling i ett eget hovedutvalg, ble det sagt at tanken med utvalget var at kommunen skulle drive en mer aktiv eierstyring i de interkommunale selskapene Nittedal er deleier i.

Ikke gratis
For den som måtte lure, så er det å ha et hovedutvalg ingen gratis affære. Hvert møtende hovedutvalgsmedlem får rundt 2.000 i møtehonorar per møte. I dette utvalget er det 9 medlemmer. Hvis man da regner med at administrasjonen gjerne bruker litt tid og noen ganger er med på møtene, så kommer man fort opp i at hvert møte koster rundt 20.000 bare i møtehonorarer o.l. Så la oss si at et utvalg koster rundt 200.000 i året bare i møtehonorarer, selvfølgelig avhengig av hvor mye møtevirksomhet det er.

Lite givende
Nittedalsavisen har snakket med flere politikere som sitter i dette utvalget. Gjennomgangstonen hos de vi har snakket med, har vært at arbeidet i dette utvalget oppleves som lite givende. Det oppleves også som uklart hvilke saker som skal behandles i dette hovedutvalget eller om sakene hører hjemme i andre hovedutvalg.
Utvalget skal jo stelle både med eierskapsstyring, men kanskje like viktig er dette med næringsutvikling. Men her vil man fort touche borti saker som også naturlig kan høre hjemme i andre hovedutvalg. Dette vil kunne medføre en masse dobbeltarbeid.
Et eksempel som trekkes frem av flere er saker relatert til barnehager og landbruket. Særlig landbrukssaker kan jo i aller høyeste grad sies å være næringsutvikling. Eller hører det inn under hovedutvalget for miljø og samfunnsutvkling?

Lite næringsutvikling
En viktig begrunnelse for opprettelsen av dette utvalget, var behovet for næringsutvikling. Men er det blitt så mye av det da?
Nittedalsavisen har gått gjennom saker som utvalget behandlet i 2020, som var det første hele året det eksisterte. Det var i 2020 planlagt 9 møter, hvorav 4 ble gjennomført. Nittedalsavisens  gjennomgang viser mye referatsaker, men lite knyttet til næringsutvikling. Det meste er knyttet til innkallinger til møter i styrene i de ulike kommunale og inter-kommunale selskapene Nittedal er medeier i. Sikkert viktig nok å holde et våkent øye med hva som foregår der, men hvor blir det av næringsutviklingen? Man jo ellers tro at det ville vært flere saker i utvalget om tiltak for å hjelpe det lokale næringslivet.
Et eksempel på noe som burde ha kommet fra hovedutvalget, ihvertfall burde saken ha vært behandlet der, er kampanjen "Handle lokalt". Dette er en kampanje som retter seg mot å få nittedøler og bedrifter i Nittedal til å handle lokalt. En glimrende kampanje, men den ble ikke initiert av verken kommunen eller hovedutvalget for eierskap og næringsutvikling. Det finnes ihvertfall ikke spor av kampanjen i utvalgets sakspapirer før kampanjen er slutt og den skal oppsummeres. Derimot var det næringsforeningen i Nittedal som tok kontakt med kommunen og skisserte et opplegg.  Hovedutvalgets leder ble riktignok valgt av kommunestyret til å delta i prosjektgruppen som kommunens representant.
Men utover dette har det vært lite arbeid med næringsutvikling å spore i hovedutvalgets arbeid. Nå er det jo slik at kommunen er eier eller aksjonær i mange kommunale og inter-kommunale selskaper, Men de fleste av disse er mer eller mindre forvaltningsselskaper, opprettet for å drive kommunale tjenester. Det er lite næringsutvikling her, mest å lese referater fra disse selskapenes møter. Det hadde kanskje vært en god ide å ansette en næringssjef og gi vedkommende ansvaret for næringsutvikling?
Jeg vil tro at de fleste som har meldt seg til tjeneste i dette hovedutvalget, har en genuin interesse for næringsutvikling her i bygda. Å bruke møtetid på referatlesing vil derfor føles av de fleste som relativt bortkastet tid.

Alternativet
Hva er så alternativet? Alternativet, slik mange medlemmer av hovedutvalget peker på, er å fordele de sakene hovedutvalget har fått seg tildelt, på de allerede eksisterende utvalg, De aller fleste av sakene vil naturlig høre inn under hovedutvalget for miljø og samfunnsutvikling. Ved å tilbakeføre disse sakene til dette utvalget, vil man kunne få en samlet behandling alle saker som angår både miljøet og samfunnsutviklingen. Et eksempel her, er jo saken om de gamle damanleggene; Høldippelen og Ryggevannene.
Disse sakene var lagt til behandling både i eierskapsutvalget, sannsynligvis fordi damanleggene var etterlatenskaper fra gamle vannverket, og i hovedutvalget for miljø. Slik vil det være i flere saker. En oppdeling av saker på flere utvalg for å behandle likelydende saker vil derfor føles kunstig og pulveriserende.
Det som er rene referatsaker i eierskapsutvalget i dag, passer jo også greit som referatsaker i miljøutvalget.
Det må jo også pekes på at ved å nedlegge utvalget vil man kunne spare inn rundt 200.000 kroner i året. At det neppe vil få noen negativ innvirkning på næringsutvikling og kommunens medvirkning på dette feltet, er også et viktig argument for å nedlegge utvalget.

Formannskapet
Det blir også fra flere partier pekt på at i den grad man føler behov for bedre eierstyring med selskaper kommunen har eierinteresser i, ville det vært naturlig å la formannskapet ha en slik funksjon. Det var vel også det som var ordningen før Frp fikk trumfet gjennom å legge det til et eget hovedutvalg? Det er lite trolig at en slik ordning ville medført mindre kontroll med selskapenes virksomhet.
Det har da også vært fremmet forslag i kommunestyret om å nedlegge hovedutvalget for eierstyring og næringsutvikling - forslag som har blitt nedstemt av den sittende flertallskonstellasjonen. Men forslaget vil sikkert bli reist også i kommende budsjettdebatter i kommunestyret. Kanskje fornuften seirer til slutt?


Kommentarinnlegg fra Gudny Sperrud, Pernille Aronsen og Matias Ebbe Theisen,

På bakgrunn av saksbehandlingen i sak 33/1 i Nittedal kommune – Dispensasjon uten byggesak – Ramstadveien 92 – dispensasjon fra kommuneplan - er det ønskelig å komme med et innspill. Dette kommer i tillegg til allerede formidlet notat hvor eierne fremsetter en grundig begrunnelse for opprettholdelse av allerede fattet dispensasjonsvedtak.
I det videre vil tiltakshavere i saken benevnes som eierne.

Søknadsprosessen
Gården i Ramstadveien 92 fikk i mars 2015 konsesjon for tradisjonelt jordbruk og hest i næring. På bakgrunn av et ønske om og nødvendigheten av trygg og sikker drift, har eierne søkt om å bygge ridehall på eiendommen. Første forhåndskonferanse med Nittedal kommune ble gjennomført i februar 2018, og eierne ble anbefalt å søke om omdisponering av den dyrkede marken på eiendommen. Søknad om omdisponering ble sendt kommunen februar 2019. I etterkant av dette ble det gjennomført en ny forhåndskonferanse med kommunen (januar 2020). Under denne forhåndskonferansen kom eierne med innspill om endring av reguleringsformål ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. I stedet ble eierne anbefalt å søke om dispensasjon fra nåværende regulering. Søknad om dispensasjon ble sendt kommunen mai 2020.
Eierne i denne saken har med andre ord fulgt anbefalingene fra Nittedal kommune til punkt og prikke. Likevel har kommunen, når saken endelig legges frem for politisk behandling, anbefalt at søknaden skal avvises, og at saken skal avklares gjennom kommuneplanen og reguleringsplan.
Eierne av gården og ansvarlig for driften på eiendommen blir både oppgitt og frustrert av denne saksgangen, og føler seg langt mer motarbeidet av kommunen enn oppfordret til og støttet i saken. En sak som vil sikre en trygg drift av en næring som er ønsket i kommunen og som vil kunne gi enda flere arbeidsplasser enn pr dags dato.
Eierne kan ikke forstå at dette er en ønsket eller hensiktsmessig behandling av et ungt par i etableringsfasen. Etablering av egen familie, gårdsdrift, hestenæring og arbeidsplasser i kommunen.

Dispensasjon vs reguleringsplan
En reguleringsplan er kommunens middel for å kunne styre utvikling i og endring av kommunens arealområder. I hovedsak utarbeider kommunen såkalte områdereguleringer som skal omfatte større arealer. I forlengelsen av dette kan det utarbeides detaljreguleringer, enten av kommunen selv eller av private aktører.
Eiendommen saken omhandler ligger i et område som i kommunedelplanen er regulert til landbruk, friluftsliv og natur (LNF). Private har normalt ikke adgang til å fremme detaljreguleringsplaner som har formål som er i strid med kommunedelplanens arealformål for området. Det er da nødvendig å starte prosessen med et planinitiativ. Hvis planinitiativet godkjennes, vil man så bli pålagt å utføre et planprogram med tilhørende konsekvensutredning. Hvis man skulle komme seg igjennom alle disse hindrene vil man kunne fremme et forslag til detaljreguleringsplan. Alle disse trinnene medfører saksbehandlingsgebyrer fra kommunen samt store utgifter til utredninger og bruk av
ansvarlig søker.
For eierne av eiendommen vil en slik runde med nye type søknader medføre nok engang forsinkelser i arbeidet (trolig minst 2 år), og det vil medføre langt større kostnader. Kostnader som i all hovedsak vil være knyttet til selve søkeprosessen, uten at man har noen garantier for at ikke de samme innvendingene vil komme fra fylkeskommune og fylkesmann også da.
Et vedtak om at saken skal avklares gjennom kommuneplanen og en reguleringsplan, vil for eierne oppleves som en klar motvilje fra kommunen når det gjelder å finne en god løsning i denne saken.

Avsluttende bemerkninger
I all hovedsak tilsier saksgangen at det er fylkeskommunen i Viken samt statsforvalter i Viken, som på det sterkeste fraråder Nittedal kommune å gi eierne et dispensasjonsvedtak. Deres anbefaling er begrunnet på et prinsipielt nivå, men kan ikke anses som vurdert grundig opp mot de fordeler et dispensasjonsvedtak kan gi, samt det faktum at de ulempene et vedtak vil kunne medføre, kan avbøtes. Landbrukskontoret for Hadeland og Nittedal har gjennom to grundige vurderinger av denne saken, nettopp vurdert fordeler og ulemper opp mot hverandre, og har likevel i to omganger konkludert med at det kan tillates omdisponering av 2 dekar dyrket mark.
For eierne synes det som om hovedregelen om en reguleringsplan skal for enhver pris gjelde, selv om det finnes en unntaksmulighet, dispensasjon. Nittedal kommune burde i så tilfelle vært tydelige på dette i den første forhåndskonferansen. Et møte som fant sted så langt tilbake som februar 2018, med andre ord snart tre år siden.
Det er god grunn til å stille spørsmål ved hvor lang tid man må vente for å kunne ivareta egen gård, egen næring og egen arbeidsplass, samt kunne realisere en rekke positive tiltak og aktiviteter i forlengelsen av en adgang til omdisponering av egen jord.
Det er også grunn til å stille spørsmål ved den praktiske betydning av om saken avsluttes med et dispensasjonsvedtak eller med en reguleringsplan. Det kan ikke være tvil om at for eierne vil dette ha svært store negative effekter. Et krav om reguleringsplan vil kunne medføre at ønsket om en ridehall på eiendommen aldri vil bli realisert. Et vedtak om godkjenning av reguleringsplan er svært tidkrevende, og eierne risikerer å miste kunder og dermed grunnlaget for hoved driften på gården innen saken er ferdig behandlet. I ytterste konsekvens kan dette medføre at eierne må finne seg en annen eiendom for å iverksette sinne planer. Det er derimot langt vanskeligere å se at vedtakstype kan ha noen som helst praktisk betydning for kommunen, annet enn et ønske om å innfri krav fra overordnede myndigheter.

Vi håper med dette at saken og ikke minst saksgangen, er blitt grundig belyst fra eierne sin side, og at dette innspillet kan danne grunnlaget for en bredere politisk diskusjon i forkant av neste kommunestyremøte og formannskapsmøte.
Vi håper kommunens politikere ser hvilke signaler denne saken kan gi til de unge både i og utenfor kommunen, unge som ønsker seg en fremtid i Nittedal.
Vi anmoder derfor om at kommunens politikere vil stå ved sitt vedtak om å innvilge dispensasjonssøknaden fattet 30. november 2020.



Åpent brev Nittedals politikere fra FAU ved Tøyen barnehage

Nedleggelsen av Tøyen barnehage sett fra Hakadal
Når jeg leser saksfremlegget til administrasjonen i saken om reduksjonen i barnehagekapasitet i Nittedal kommune, blir jeg slått av mangelen på følgende: Å se denne saken fra Hakadal. Jeg vil derfor løfte frem nettopp dette perspektivet.
Reisevei til barnehage i Søndre
Ved en nedleggelse av Tøyen barnehage, vil mange av barnefamiliene måtte kjøre sine barn til barnehager i Søndre. Dette er fordi det vil være underkapasitet på barnehageplasser både i Hakadal og i området rundt Rotnes. Hvis vi skulle få barnehageplass for eksempel på Gjelleråsen, vil avstanden til barnehagen for oss som bor ved Hagen skole bli nøyaktig den samme som en halvmaraton; 21,1km. Det er langt.
Det er for eksempel lengre enn det er fra Gjelleråsen til Kløfta sentrum, eller avstanden Gjelleråsen – Radiumhospitalet. Eller nesten en mil lengre enn avstanden Gjelleråsen – Sinsenkrysset. Dobbelt så langt som fra Gjelleråsen til Lillestrøm stasjon.

Hastepreget og urettferdig forslag rammer barna
Denne kjørelengden vil selvsagt få store konsekvenser for dagliglivet til veldig mange småbarnsfamilier. Jeg har forståelse for at politikerne må tenke på økonomi og budsjetter. Men man må også tenke på ord som urettferdighet. Dette vil ramme et område som i kommunens egne tall vil mangle 54 barnehageplasser allerede fra sommeren 2021 ved en eventuell nedleggelse.
Enda viktigere er det at små barn kjøres bort fra jevnaldrende barn i eget nærmiljø. Hvilke konsekvenser vil dette få når de usikre begynner på første skoledag på store Elvetangen skole – uten å kjenne jevnaldrende? Denne overgangen er for mange barn vanskelig nok, om ikke dette kommer i tillegg.
Forslaget oppleves hastepreget, mangelfullt og med svakt blikk for de langsiktige konsekvensene dette vil kunne ha for Hakadal – og dermed for Nittedal kommune som helhet. Jeg tror det veldige potensialet for vekst i kommunen er best tjent med en mer langsiktig planlegging enn den som kommer til uttrykk i dette forslaget. Eller for å si det på en annen måte: Etter å ha brukt veldig mye penger på byggingen av Elvetangen skole virker det svært kortsiktig å «gjøre det man kan» for å svekke rekrutteringen til den samme skolen!
Før barnefamilier bestemmer seg for hvor de vil bo, ser de etter steder der det er barnehageplasser. Hakadal kan nå bli kjent for å være bygda med alt for få barnehageplasser. Derfor spør jeg kommunestyrepolitikerne i posisjon:
Ville dere selv flyttet til et sted hvor dere visste at det ikke var barnehageplass til barna deres? Hvis dere svarer nei på det spørsmålet, tenker jeg det er et viktig signal til dere selv og hvordan dere skal stemme i denne saken.

Smittevernet settes til side
Så langt jeg har sett, inneholder ikke saksfremlegget én eneste setning om smittevern. Jeg har heller ikke sett det har vært fremme i den politiske behandlingen så langt. Det kan ikke politikerne være bekjent av, i og med at nedleggelsen er tenkt gjennomført allerede sommeren 2021. Det betyr igjen at koronasituasjonen fortsatt vil være en premissleverandør som i høyeste grad påvirker oss. Siden det vil være barnehagemangel både i Rotnes og Hakadal, kan vi derfor regne med at flere avdelinger i Søndre vil ha barn fra hele kommunen. Ett smitteutbrudd på én avdeling i en barnehage kan dermed medføre at hele kommunen rammes geografisk. Det er en unødvendig sjanse å ta!
Usikkerheten med pandemien har gjort at Ringerike kommune har vedtatt å vente med nedleggingen av Heggen barnehage på Veme. Det er å tenke ansvarlighet.

Over 600 underskrifter
Over 600 har skrevet under på oppropet vårt mot nedleggelse. Jeg sier derfor, sammen med alle underskriverne:
Bevar Tøyen barnehage – for Hakadal sin fremtid!


Eivind Ørum
FAU-representant ved Tøyen barnebarnehage


Siden Willoch-regjeringen på 1980-tallet raserte det som ble kalt "sosial boligbygging", har mange lett etter alternative måter til tradisjonell lånefinansiering av boligbygging.