Kommentarartikkel av Ivar Christensen

Hvor represntativ og demokratisk var den plansmia? Bør man ikke heller arrangere en faglig kvalitetssikret meningsmåling eller ha en folkeavstemning, dersom man vil vite hva bygdefolket mener om en viktig sak?
Eneste meningsmåling jeg har sett var på Varingens nettutgave 31.05.2013 der 77% av de som hadde avgitt stemme, IKKE ville ha sløyfa. 22% sa ja, 1% vet ikke. Ap og KrF ville i 1996 ha utredet folkeavstemning om riksveien, det løp ut i sanden. Se faksimille nedenfor.


I Norge er man litt nølende til folkeavstemninger, i Sveits brukes de ofte.  
Jeg bodde som gutt på Vålerenga og har opplevd det folk leser om i Oskar Braatens "Ulvehiet". Dobber'n i Vålerenggata 19-21 var en interessant gård med en mengde ettromsleiligheter som til og med hadde felles kjøkken med naboen, DET var sjeldent etter krigen i Oslo. Senere stiftet jeg intimt bekjentskap med en liten og dårlig leilighet i første etasje i Sverdrups gate på Grünerløkka. Dette var i 1968, før Grünerløkka ble hipt og kult. Den gang var det passe stusselig, grått og fattigslig. Men gården hadde potensial, for den som var kreativ og hadde et åpent blikk for mulighetene i eldre bygg.

Demokratisk forankrede planvedtak er ikke hogget i stein, de bør revurderes etter en tid. Det var et demokratisk forankret vedtak om å sanere både Vålerenga og Grünerløkka. Mange mente den gang at det var fornuftige vedtak, det gamle ruklet på Enerhaugen og i Vika var ikke noe å spare på. Det samme med "rønnene"" på Vålerenga og "gråbeingårdene" på Grünerløkka.
Men så går tiden og folk tenker at det kanskje ikke var så lurt likevel, det vedtaket.
Første saneringsvedtak på Vålerenga ble fattet i 1903 og lå som en klam hånd over beboerne i alle år. Det var en morsom diskusjon der saneringsforkjemperne mente det var bare gamle og dårlige hus med rotter, lus og utedo osv., men vi som bodde der, vi visste at de fleste hadde lagt inn både WC og bad - riktignok uoffisielt. Det var jo ikke lov å gjøre noe, bygge- og deleforbud fra 1903 til 1983.

Senere ble alle vedtak omgjort og i dag er de fleste glade for at de ble omgjort.
Det er lov å tenke seg om etter som tiden går og intet har skjedd. Det er lov å tenke seg om - og det er ingen skam å snu.
Men dobber'n ble borte, den ble revet i 1983 og erstattet av en grei OBOS-terrasseblokk. Den var for full av sopp og råte til å kunne reddes, den gamle gården. Men de fleste bygningene står der ennå. I dag er de etterspurt av markedet og svært høyt priset.