Stein Stugu (1953) er rådgiver i De Facto – kunnskapssenter for fagorganiserte. Han har blant annet vært tapperiarbeider og tillitsvalgt i Frydenlund, Ringnes og Orkla, og konserntillitsvalgt og styremedlem i Orkla ASA.
Stein Stugu er i tillegg kommunestyrerepresentant for Rødt i Bærum, og er en tydelig og kritisk stemme i Bærum. Han har nytt respekt for saklighet og grundighet langt ut over egne rekker.I enne artikkelen tar han for seg norsk boligpolitikk og peker på at det finnes, dersom man, en mulighet for en boligpolitikk som ikke overlater alt til "markedet".


Debattartikkel av Stein Stugu

I boligmarkedet så skapes det nå stor og voksende ulikhet. I Osloområdet er det nå knapt mulig å få kjøpt egen bolig for folk med helt vanlig lønn. Flere og flere presses til å flytte langt for å få et sted å bo. Med arbeid i byen må man enten finne seg i lange arbeidsreiser eller betale dyrt, svært dyrt enten en skal eie eller leie. Leien er ofte så høy at sparing til egen bolig er så godt som umulig. Selv kommunale boliger prises ut fra markedsnivå. Og får du kommunal bolig må du med familie ofte flytte fra område til område.
Boligpolitikken må endres
Boligpolitikken må endres fundamentalt. I dag har sosial boligpolitikk har en innretning mot tiltak som muliggjør å komme inn i boligmarkedet på individuelt nivå. Vi trenger noe mer; en virkelig inkluderende boligpolitikk. En boligpolitikk med formål å skaffe alle et trygt sted å bo og i tillegg sikrer tilgang på boliger i alle prisklasser innenfor samme område. Vi må snu den tiltakende segregeringen som dagens boligpolitikk skaper.
En inkluderende boligpolitikk står på dagsorden i mange land rundt oss. Der markedet skaper ekstreme priser i storbyer jobbes det systematisk med tiltak som kan motvirke den ulikheten dette skaper. Nå har vi endelig fått en diskusjon om behovet for en tredje boligsektor også i Norge. Men stort sett handler diskusjonen om skatt, ikke hvordan vi skal sikre rimelige boliger med permanent lav pris som et reelt alternativ for alle med vanlig lønn. Når som eksempel Oslos byråd presenterer sin boligpolitisk tiltak (Dagsavisen 13/10) snakkes det om en tredje boligsektor, men bare som forsøksprosjekt. Tiltakene er beskjedne, men et lite skritt i riktig retning. Men helt uten tiltak som er det helt sentralt hvis vi skal snakke om en reell tredje boligsektor, eie- eller leieboliger med permanent pris godt under markedsnivå i alle områder der det bygges ut.

Mer enn bare lav pris
Hensikten er ikke bare lav pris, lavere pris enn markedets, men også å skape mangfold i alle boområder. Til beste for alle. Slike boliger skal integreres med øvrig bebyggelse overalt der det bygges. Prisen skal ikke være lav bare for førstegangskjøper. Omsetning må reguleres slik at første kjøper ikke stikker av med hele gevinsten. Salg skal gå gjennom borettslag eller kommunen på en måte som forhindrer penger under bordet.
Våre naboland har vesentlig bedre og flere virkemidler for å gjennomføre en slik boligpolitikk enn vi vi har. Danmark, Nederland, Tyskland, ja selv England har regelverk som kan brukes til å sikre en mangfoldig utbygging i pressområder. Mangfold ikke bare i størrelse, men også i pris. I København kreves det nå at 25 % av utbyggingen skal være såkalte allmennboliger, kollektivt eide boliger til lav pris. Nederland har et regelverk der utbyggere kan pålegges slike boliger inn i et utbyggingsområde, hvis ikke kan kommunen ekspropriere. Kvalitet og størrelse på boligen skal ikke skille seg fra andre boliger, prisen skal. England har et regelverk som krever at rimelige boliger der nå skal bygges ikke skal skille seg fra den øvrige utbygging i området.
Forbudt i Norge
Slike krav burde være en selvfølge i Norge også. I stedet har vi forbud mot å innarbeide krav om rimelige boliger inn i utbyggingsavtaler. Hvilken gavepakke til grunneier og utbygger er ikke det? Et nytt flertall på Stortinget må endre dette. Plan og bygningsloven kan også endres slik at krav om eierprofil og pris kan legges inn som forutsetning for utbygging.
Utrolig nok er høyrestyrte Bærum eneste kommunen i landet som har fått dispensasjon av regjeringen til å forhandle inn slike krav til utbygger. Begrenset til noen få boliger på Fornebu. Det burde vært vesentlig flere, men litt er bedre enn ingenting.

Finansiering
Finansiering av en slik boligsektor kan sikres ved at deler av den enorme profitten som i dag tilfaller grunneier og utbygger brukes til å selge en andel av boligene til kostpris. Uten uttak av profitt og helst uten belastning for tomtepris. I følge Bygganalyse AS (Martens/Moe Klassekampen 24/8) går 50 % av salgspris i Osloområdet til tomteeier og fortjeneste. I store deler av byen selges nye boliger for over kr. 100 000 pr. m2, mens utbyggingskostnadene normalt er fra 30 - 40 000 kroner. Boligprisene har de siste årene vokst ekstremt mye raskere enn byggekostnadene. Prisveksten ser bare ut til å fortsette. Nye vurderinger fra Samfunnsøkonomisk analyse varsler en kraftig prisvekst også i årene som kommer. Det er helt urimelig at disse enorme, planskapte verdiene, skal tilfalle grunneier og utbygger alene. Verdier skapt av markedet må også brukes til å motvirke mange av de problemene markedet skaper.
Krever endringer i leiemarkedet
En inkluderende boligpolitikk forutsetter store endringer i leiemarkedet. Både må leieprisene ned og leie må bli en trygg boform, også i kommunale leiligheter.
Finland kan være et eksempel på det. Et av de viktigste trekkene ved finsk boligpolitikker en betydelig leiesektor med priser godt under markedsleie. I Helsinki ofte rundt 60 % av markedspris. Boligene forvaltes av kommunen eller av stiftelser, uten krav til avkastning.
Dette er også en trygg bolig. Familier kastes ikke ut hvis inntekten skulle stige. Slik unngås at barn kastes ut av nærmiljøet og må etablere seg på nytt med nye venner på ny skole. Slik flytting er ikke et problem bare for de som må flytte, men også for de som er igjen og mister venner fordi de flytter.

En tredje boligsektor
En ny boligpolitikk vil selvfølgelig koste. Viktigste finansieringskilde skal ikke være nye offentlige subsidier, men de enorme verdiene som i dag tilfaller grunneier og utbygger. I tillegg må Husbankens virkemidler vris slik at en inkluderende boligbygging er en viktig målsetting. Rødt foreslår også at dagens dokument avgift kan gjøres progressiv. Økte inntekter skal bidra til å finansiere en bedre boligpolitikk. Det vil neppe øke prisen på boliger, den bestemmes av markedet. Men mindre vil gå til selger, mer til å etablere en mer rettferdig boligpolitikk.
En reell tredje boligsektor med lavere priser finansiert av den enorme superprofitten som i dag tilfaller grunneier og utbyggere er fullt mulig. Men da kreves det vesentlig mer enn bare spredte forsøk.