Siden Willoch-regjeringen på 1980-tallet raserte det som ble kalt "sosial boligbygging", har mange lett etter alternative måter til tradisjonell lånefinansiering av boligbygging.

Kommentarartikkel av This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
Når man hører politikerne snakke om boligbygging og måter å hjelpe de som er litt mer vanskeligstilte enn flertallet inn på boligmarkedet, virker det som om det ikke er alternativer til å la "markedet" styre.
I årene etter krigen, før både Jappetid og Oljefond var skrevet inn i ordbøkene, var det rådende politikk at også vanlige folk med vanlige inntekter skulle ha råd til å eie sin egen bolig. Skulle man klare å få til dette, var det en erkjennelse av at staten, i samarbeid med kommunene, måtte spille en aktiv rolle. Resultatet ble en form for "spleiselag" der staten, ved husbanken, sørget for billige lån til utbyggere. Kommunene sørget for billige tomter til, i hovedsak, boligbyggelag som bygget og solgte boliger billig til sine medlemmer.
Dette var en suksess, en politikk som gjorde det mulig for folk med normale inntekter å skaffe seg en bolig av god standard til overkommelige priser. Til gjengjeld måtte boligkjøperne forplikte seg til, når de ville selge boligen, å selge den via boligbyggelaget til en fastsatt pris med tillegg for av en fastsatt verdistigning.

Torn i øyet
For boligkjøperne var dette en suksesshistorie. Men for høyresiden var statens sterke rolle gjennom statlige banker som Husbanken o.l. en vedvarende torn i øyet i hele etterkrigstiden. Staten skulle ikke drive bankvirksomhet. Finansiering av boliger og lån til boligkjøpere skulle være overlatt til private banker, staten skulle ikke konkurrere med private banker osv. var argumenter som ble ført til torgs. Med Willoch-regjeringen i 1981 var det klart for en storstilt nedbygging av den sosiale boligpolitikken i Norge. Systemet med fastsatte priser på borettslagsleiligheter ble opphevet og det var fritt frem. Fra nå av var det bare snakk om å reparere de verste utslagene av markedsmekanismen. Nå var det bare "trengende" som skulle få hjelp, husbankens rolle ble skåret ned og alt ble overlatt til de private bankene. Resultatet ser vi nå, en uhemmet prisvekst som gjør det nesten umulig for førstegangs etablerere å få kjøpt seg en bolig.
Men det finnes alternativer, bare den politiske viljen er der. Alternativer som kanskje også Nittedal nør se på?

Deleie
Deleie betyr, som navnet sier, at du kjøper en del av en bolig. OBOS er her et godt eksempel. OBOS Deleie betyr at du kjøper halve boligen, OBOS eier den andre halvparten. Ved bruk av denne modellen kan du gradvis øke din eierandel helt til du eier boligen helt og fullt. Betingelsen som følger med en slik finansieringsform, er at OBOS har forkjøpsrett dersom du ønsker å selge boligen. Også Oslo kommune har i igangsatt et pilotprosjekt bygget på denne modellen. Eneste forskjellen er at det da vil være kommunen som eier resten, ikke OBOS.

Leie til eie
Dette er en modell hvor man leier en bolig i den hensikt å kjøpe den etter en viss tid. I løpet av denne leieperioden har man kjøpsrett til boligen. Prisen avtales ved inngåelse av leiekontrakten. Betingelsene kan variere, men ikke uvanlig at hele eller deler av det man betaler i leie går til fratrekk på kjøpesummen. I noen tilfeller er rimeligere husleie en del av avtalen. Tilbys av noen boligbyggelag og boligutviklere i blant annet Stavanger-, Trondheim- og Oslo-regionen.

Bostart
Bostart er en ordning OBOS lanserte i 2016. Bostart innebærer at du kjøper hele boligen, men til en pris som ligger 10-15 prosent under markedsverdi. Til gjengjeld for dette gir du boligbyggelaget forkjøpsrett dersom du senere vil selge boligen. Prisen vil da være den prisen du kjøpte boligen for med tillegg etter prisindeksen for boliger.

Boliggaranti
Boliggaranti er et tilbud fra boligbyggelaget TODD som foreløpig ikke er satt ut i livet. Tilbudet innebærer at boligkjøperen får låne inntil 100 prosent av kjøpesummen. Dette er mulig da boligbyggelaget garanterer for de 15-20 prosentene som vanligvis kreves i egenkapital ved boligkjøp.

Etablererbolig
Modell som tilbys i Stavanger. Den innebærer at førstegangsetablereren tilbys å kjøpe bolig til under markedspris. Til gjengjeld forplikter kjøperen seg til å legge inn egeninnsats for å ferdigstille boligen. Dette kan for eksempel være å legge parkett eller lister.

Innsats for leie
Denne modellen er bare aktuell for leieforhold. Den er inspirert av den danske ordningen "Almennbolig+", og innebærer at leietaker får lavere husleie mot å utføre enkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Ordningen skal prøves ut i Oslo kommune som en del av strategien "Nye veier til egen bolig" og ble vedtatt i mai 2019.