En rapport utarbeidet av Norges Geotekniske Institutt (NGI) på vegne av NVE i 2005 konkluderte med at Nittedal ikke er spesielt utsatt for skred forårsaket av kvikkleire.

Av This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
Løsmassene i Nittedal er dominert av hav – og fjordavsetninger (marin leire) og fluviale masser avsatt av Hakadalselva og Nitelva. Nittedalen er preget av marine avsetninger samt i noen grad breelvavsetninger og postglasiale elveavsetninger. Marin grense ligger ca 220 moh. Langs Hakadalselva og Nitelva er elveavsetninger av sand/grus avsatt i lag over havavsetninger av silt
og leire. De mektigste løsmasseområdene ligger i Nittedalen sør for Slattum, særlig i forsenkninger i terrenget og ned mot elver/bekker. Lokalt stikker enkelte fjellbotninger opp fra de marine avsetningene.

Få skred
Historisk har det vært få store skredhendelser, men det har forekommet større leirskred de siste århundrer. Det mest kjente er raset på Li i 2019, men det har ellers vært ras bl.a. ved Holum i 1883 der 6 mennesker omkom.
De senere år har det vært flere utglidninger, bl.a. ved Rotnes i 1945, juni 1958 og august 1958, hvorav skredet i august var størst på ca 5000 m3. I tillegg gikk det et skred ved Trebyen sørøst for Hakadal i mai 1972 på omtrent 1700 m3.

Skredkart
Som en del av rapporten NGI utarbeidet, ble det også laget en oversikt der bygda ble delt inn i soner etter faregrad/konsekvens og risiko.
Ingen soner i Nittedal ble klassifisert i de to høyeste faregradklassene. Hovedårsaken til at det ikke har kommet noen soner i høyeste faregradklasse er lite erosjon i vassdragene. Det er stedvis gjort forbedringer.
Sonen Nitelva er klassifisert i høyeste konsekvensklasse. Dette skyldes mye boligbebyggelse, renseanlegg, verksted, pumpestasjon, samt fylkesvei 401 og kommunale veier. Det var jo også i dette området hvor masser gled ut under raset  i fjor.
På sonen Prestegård er det lite bebyggelse og infrastruktur.