I løpet av året blir enda mer av helseomsorgen overført til kommunene. Nå kommer det to nye og omfattende reformer som ingen kjenner prislappen på. Alt vi vet er at de, som de fleste andre reformer, sannsynligvis er underfinansierte og vil kreve store ressurser.

Av This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
Det har nok gått litt under radaren på kommunestyret at det er vedtatt to endringer/reformer innen helsepolitikken. Dette er reformer som setter store krav til den enkelte kommune. Som vanlig er når ting overføres til kommunene, er dette reformer som sett fra den enkelte kommune er underfinansierte. Dette er altså reformer som både vil kreve større ressurser til helsesektoren i kommunen både økonomisk og i form av større bemanning.
Det ene av de to reformene er opprettelsen av såkalte "helsefellesskap", den andre er at kommunene har fått ansvaret for oppfølging av kreftpasienter som er ferdigbehandlete på sykehus.


Helsefellesskap
Det er vedtatt politikk og et hovedgrep i det som kalles "Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-23" at det skal opprettes 19 helsefellesskap. Et helsefellesskap skal bestå av helseforetak og kommunene i opptaksområdet. I dette helsefellesskapet skal representanter for helseforetak, tilhørende kommuner, fastleger og brukere møtes for å planlegge og utvikle tjenestene sammen. Barn og unge, alvorlig psykisk syke, pasienter med flere kroniske lidelser og skrøpelige eldre skal prioriteres.

Pakkeforløp for kreftsyke hjem
Om helsefellesskapet ikke vil tynge kommunebudsjettet så mye, vil den neste reformen nok gjøre det. Den andre reformen som skal igangsettes i løpet av høsten, er det som kalles "pakkeforløp hjem for kreftpasienter. Dette innebærer ikke, som man kanskje kunne tro, at kreftbehandlingen flyttes ut av sykehuset og hjem til den enkelte. Det som ligger i denne reformen er at det pakkeforløpet for kreftbehandling man kommer inn i på sykehuset forlenges ut i kommunene. Dermed får man krav på systematisk oppfølging i kommunen, noe som dessverre ikke alltid er tilfellet i dag.

Standardisert tilbud
Det store spørsmålet er selvfølgelig om Nittedal kommune er klar for dette. Særlig innføring av et pakkeforløp hjem for kreftpasienter vil kreve mye av mange instanser i kommunen. Her skal det jobbes tverrfaglig for å gi den enkelte kreftpasient best mulig oppfølging; fastleger, fysio- og ergoterapeuter, hjemmesykepleien, Friskliv og kreftkoordinator skal jobbe sammen for at kreftpasientene skal få det best mulig. Særlig de som kalles "kreftoverleverne", altså de som er blitt friske etter behandling, og som i dag har et slett tilbud om ettervern og oppfølging etter endt behandling, vil ha nytte av ett slikt standardisert tilbud.
Men det legges ikke skjul på at et slikt pakkeforløp vil kreve mye ressurser ute i kommunene. Noen kommuner har kommet langt i å planlegge for oppstart av pakkeforløpet, andre ikke.

Lite informasjon
Dert store spørsmålet er selvfølgelig hvor godt forberedt Nittedal er på de to reformen, hvorav altså pakkeforløpet er det desidert mest krevende. For ingen kan påstå at dette er noe som kommer bardus  på kommunens administrasjon. Særlig når det gjelder innføringen av det nevnte pakkeforløpet, så er dette en reform som har vært planlagt i flere år. Men lite informasjon har tilflytt bygdas politikere. Så spørsmålet om hvordan kommunen er forberedt er forberedt på disse to nevnte reformene er noe flere politikere lurer på. Men nå er sjansen der for at de kanskje vil få noen svar. Rødt har varslet spørsmål til det kommende kommunestyremøtet på mandag. Her etterspør de nettopp informasjon rundt disse to reformene, og ikke minst, i hvilken grad kommunen er forberedt på at de innføres. Et naturlig tilleggsspørsmål kunne selvfølgelig verdt om kommunen er forberedt på hva dette vil koste?