I 2003 ble det såkalte «barnehageforliket» inngått på Stortinget. Et forlik som sørget for full barnehagedekning, men samtidig ble ett frislipp for kommersielle barnehager. Nå, 21 år etter, legges det opp til en enighet om en avtale som innebærer en forpliktelse om å være med og prøve å få til varige og positive endringer for hele barnehagesektoren.
Bakgrunnen for enigheten er at tida er overmoden for en ny barnehagelov. Det har barnehagesektoren selv sagt fra høyt og tydelig om i mange år.
Fredag sendte derfor alle partiene på Stortinget samlet ett brev til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med innledende samtaler om et mulig nytt barnehageforlik. Det understrekes fra flere av partiene at dette ikke er et forlik, men er forpliktelse for alle partiene om å være med og prøve å få til varige og positive endringer for hele barnehagesektoren.
Det understrekes videre at det partiene har blitt enige om, er å forhandle og hva det skal forhandles om.
Det er blant annet enighet om å se muligheten for å få likere vedtekter, samt det at private barnehager i større grad enn kommunale kan prioritere hvilke barn som skal få plass hos dem.
Positiv
I en kommentar til denne enigheten, sier leder i Fagforbundet, Mette Nord, at det er oppløftende at ett samlet storting jobber med et felles grunnlag for en ny barnehagelov. Særlig er en hun glad for at enigheten trekker frem føringene for videre arbeid med bemanning, opptaktsregler og pensjonstilskudd.
– For våre medlemmer i barnehagene er det viktig med trygge og forutsigbare rammer. Da er det viktig med regler som står seg over tid, og derfor er vi glad for at alle partiene i Stortinget har klart å komme sammen om føringer for arbeidet med en ny barnehageenighet, sier Nord.
Mye som må på plass
Om Fagforbundet var positiv, er Utdanningsforbundet mer avventende til enigheten.
Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, sier at selv om de er positive til enigheten, så er det mye som må avklares før et bredt forlik, som sikrer gode barnehager for alle barn, er på plass.
Det gjelder ikke minst for bemanningssituasjonen i barnehagene.
– At man ønsker målrettede tiltak for å styrke grunnbemanningen er utrolig viktig. Det har vi vært pådrivere for i lang tid, sier Røsvoll.
Langt frem, men roser initiativet
Det er tydelig at også arbeidsgiversiden ser behovet for en ny barnehagelov. Private Barnehagers Landsforbund (PBL), som organiserer mange av landets private, både komersielle og ideelle, barnehager, sier i sin kommentar at dette er gledelig. Det viser at partiene har tatt på alvor den tydelige tilbakemeldingen fra sektoren og kommunene i høringen i vinter.
Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, poengterer at det er langt frem fra et brev som dette og til enighet om et barnehageforlik. Men han roser politikerne for initiativet til å ville gi barnehagesektoren mer forutsigbare rammevilkår og reguleringer som står seg over tid.
Selv om han ikke vil forskuttere resultatet av samtalene på Stortinget, er PBL-direktøren glad for retningen samtalene på Stortinget har tatt.
Veien videre
Selv om det er mange positive tilbakemeldinger, er alle involverte parter i sektoren er klare på at det er langt frem til et forlik er klart.
Slik det er lagt opp, vil alle partiene som er en del av denne enigheten samles etter sommerferien, i august. Da skal partiene begynne å snakke om helt konkrete løsninger for de punktene som står i avtalen. Samtidig jobber fagfolkene i kunnskapsdepartmentet med å sikre at det er faglig hold i det partiene diskuterer. Det man eventuelt blir enig om, kommer til å gå som en bestilling til regjeringen, og danne rammen for det endelige lovforslaget som legges fram våren 2025.