Det er oppstått en uenighet mellom utbygger og kommunen om bygging av adkomstvei til det planlagte boligfeltet på Dølibråtan i Hakadal. Saken legges nå frem for politisk behandling i kommunestyret for å gi prinsipielle føringer for videre planlegging, før det avholdes ordinært oppstartsmøte.
Trysilhus har tidligere kjøpt en rekke eiendommer på og rundt det som heter Dølibråtan. Selskapet har planer om å bygge rundt 80 leiligheter på området.
Som Nittedalsavisen tidligere har skrevet, krever utbyggingen at det bygges en adkomstvei til området.
Trysilhus AS, som er utbygger av boligområdet på Dølibråtan, og Nittedal kommune har her to forskjellige forslag til hvor denne veien skal gå.
I planinitiativet som utbygger har sendt inn, er to mulige adkomster skissert. Et alternativ er adkomst via Grevlingveien og et alternativ er bygging av ny vei fra Rådyrveien og videre gjennom dagens grøntstruktur.
Forslagsstillers foretrukne alternativ er å bygge ny vei fra Rådyrveien og videre gjennom dagens grøntstruktur. Det andre alternativet, som er det administrasjoen foretrekker, er adkomst via Grevlingveien.
Saken legges derfor frem for politisk behandling for å gi prinsipielle føringer for videre planlegging, før det avholdes ordinært oppstartsmøte.
Alternativene
Alternativ – ny vei gjennom regulert friområde til øverst i Rådyrveien
Ny vei gjennom dagens regulerte friområde til toppen av Rådyrveien er skissert i tråd med veinormens minstekrav til boligvei for 80 boliger og er dermed uten fortau eller gangvei.
Fortau og gangvei vil kreve mer areal. Eksakt utforming og optimal plassering, må i tillegg til
trafikksikkerhet og fremkommelighet for gående og syklende også ivareta hensyn til
terrenginngrep, nærhet til bekk og tilpasning til friluftslivsområde.
Dette alternativet er det utbyggerne foretrekker.
Adkomst via Grevlingveien
Dette alternativet, som altså er det kommunens administrasjon foretrekker, innebærer en oppgradering av Grevlingveien. I planinitiativet er det skissert en opparbeiding av Grevlingveien til regulert bredde innenfor reguleringsbredden på 8 meter. Skissene inkluderer et smalt fortau som er smalere enn veinormens krav. Skråningsutslag med konsekvenser for private eiendommer og konsekvenser for drift er ikke avklart på dette stadiet. Et smalt fortau vil ikke kunne driftes med eksempelvis vanlig brøytebil, men det er kun den gjeldende reguleringsbredden som gir rom for med to kjørefelt.
Kommunen eier veistrekningen og arealer på nordsiden av veien som kan romme ytterligere utvidelse. På deler av strekningen må det erverves privat areal dersom veien skal opparbeides til vei- og fortausbredde i tråd med dagens norm på 10 meters reguleringsbredde.
Eksakte konsekvenser for private berørte eiendommer er avhengig av valg av detaljer og må løses i reguleringsprosessen. Konsekvenser for privat eiendom vil være avhengig av bl.a. eksakt veilinje, terreng, bruk av mur og helning på skråning samt tilpasning til enkelteiendommer.
Planinitiativet kan leses her.